Presten nekter å la Viljar være i fred, og en mørk kveld kommer han for å hente barna. Viljar satt med bankende hjerte da han kjørte nedover. De fremmede kjørelysene nærmet seg sørfra, og snart ville følget dukke opp rundt den siste svingen før gårdsveien. Takk og pris for mørket, tenkte han og skyndte på hesten. Og i samme øyeblikk som han kjørte ut på postveien og svingte nordover, kom lysene fra en hesteskyss til syne bak ham ... På Torgilstad sliter Rise med å venne seg til tanken på at hun skal styre gården. Hvordan skal hun greie det, og hva vil skje med Ragna - og med forbannelsen?